Møteplasser under radaren
Migrantmenighetene gjør langt mer enn å holde gudstjeneste. De fungerer som jobbformidler, krisehjelp og integreringsarena, viser en ny rapport.
Flertallet av innvandrere i Norge har kristen bakgrunn, ifølge rapporten Global kristendom i Norge. Rapporten er laget av VID vitenskapelige høgskole på vegne av Norges Kristne Råd (NKR).
Polakker, svensker, eritreere, filippinere – de største innvandrergruppene i landet kommer fra land med sterk kristen tilstedeværelse.
– Folk glemmer dette, sier Lemma Desta fra NKR i programmet Hovedkontoret på TVL.
– Innvandring betyr én gruppe i samfunnsdiskusjonen.
Menighetene disse menneskene bygger, er langt mer enn gudstjenestesteder.
Ikke bare bønn
På Tøyen i Oslo holder Jesus is Lord Church til. Menigheten har i snitt 110 deltakere på søndagens morgengudstjeneste, pluss 50–60 på ettermiddagsmøtet, opplyser pastor Modesto Aquilizan. Han forteller at lokalet brukes gjennom hele uken – til bønnemøter, bibelgrupper og ungdomssamlinger.
Men det skjer langt mer enn bare bønn og forkynnelse på samlingene.
– Det er rom for å dele hverandres liv og fortelle hvordan du har det. Det er terapeutiske prosesser som foregår, sier Desta.
Han beskriver møtene som sosiale, lyttende og praktisk orienterte: «Hvem kjenner noen i NAV? Hvem trenger skyss til legen? Hvem vet om en ledig jobb?»
– Det er ikke bare NAV som er fellesrommet. Disse kanalene brukes veldig aktivt.
Bygger liv
Florence Ajieh startet Redeemed Christian Church of God i Norge i år 2000. Det skjedde i stua hjemme i Oslo, sammen med sin nå avdøde mann. I dag finnes menigheten på seks steder i landet. Hun beskriver kirkelivet som noe langt mer enn én times gudstjeneste på søndag.
– Tro er hverdagen, tro er i barneoppdragelsen, i jobbsammenheng, i relasjonsspørsmål, i pengebruk. Tro kan ikke reduseres til én del av livet.
Desta utdyper: Migrantmenighetene fungerer som uformelle informasjonskanaler, arbeidsformidlere og krisenettverk. Det er her man finner ut hvordan systemet virker, hvem man kan ringe, og hvem som har plass i bilen.
– Dette er miljøer som bygger menneskers liv så de kan fungere i den norske hverdagen.
Under radaren
Rapporten fra NKR ble til dels til fordi man fryktet at mange menigheter ville falle under det nye kravet om hundre registrerte medlemmer. Det viste seg å ikke være et stort problem. Det mer overraskende funnet var at veksten i migrantmenigheter fortsetter, også etter pandemien.
– Vi ble overrasket over at det fortsatt dannes menigheter, og at det fortsatt pågår aktivt arbeid. Det er godt å se at det vokser frem kirkeliv som vi bør åpne øynene for, sier Desta.
Spørsmålet han stiller tilbake til de etablerte norske menighetene, er enkelt: Hva kan dere lære av dem?
Han gir svaret selv:
– Holdningen om å bygge samfunn og mennesker.
Støtt TVL!
TVL er mulig fordi seere bidrar med gaver og frivillige abonnement. Vi er fortsatt ikke i balanse, og oppfordrer deg til å bli med på dugnaden.