Nyansetyrannen
Ayesha Wolasmal har sett kriger, misbruk av makt og menneskelig lidelse på nært hold. Det har gjort henne mer kynisk – og mer empatisk.
Hun er utenrikskommentator i VG, prisbelønnet forfatter og søsteren til NRK-korrespondent Yama Wolasmal. Men Ayesha Wolasmal nekter å la seg putte i bås.
– Ingen bås er stor nok, sier hun i programmet Lese Bibelen sammen på TVL.
Her er hun sammen Joakim Magnus og Jarle Mong i tankesmien Skaperkraft, en duo som er blitt kjente TVL-profiler det siste året.
Selv har Wolasmal funnet et begrep for sin egen tilnærming til verden.
– Jeg er en vandrende nyanse-tyrann.
Empatisk og kynisk
Wolasmal har tilbrakt store deler av karrieren i krigs- og konfliktsoner. Hun har vært tett på NATOs operasjoner i Afghanistan, jobbet for norsk diplomati og FN, og dekket konflikter fra nært hold. Det har satt spor.
– Det har gjort meg mer empatisk og mer kynisk på samme tid. Når du er så tett på menneskelig lidelse, er du nødt til å beskytte deg selv. Du kan ikke respondere umiddelbart på alt som kommer din vei.
I Norge opplever hun sterke forventninger om hva hun bør mene.
– Jeg opplever at jeg ikke kan blidgjøre noen. Det vil alltid være noen som syns jeg viser for lite empati, og noen som synes jeg viser for mye.
En streng Gud
Wolasmal vokste opp i en muslimsk familie på Grünerløkka, gikk på koranskole etter skoletid – og skulket så mye hun kunne for å spille basket rundt hjørnet. Gudsbildet hun ble presentert for som barn, skapte avstand.
– Gud var utrolig skummel. Han bare ventet på å straffe folk.
Møtet med en katolsk prest under en studietur til Washington endret noe. Father Florian så på henne i bussen mellom State Department og Pentagon og sa: «Vår Gud er kjærlighet.»
– Da husker jeg at jeg tenkte på oppveksten min. Der kom kjærligheten litt lenger ned på listen. Det var plikter og regler, og straffen var et insentiv for å gjøre gode gjerninger.
Kontrasten treffer henne fortsatt. I dag ser hun den samme kjærlighetsbaserte gudstroen i sin seksårige nevø, som går på katolsk skole og opplever at Gud er kjærlighet – ikke et krav.
– Gode gjerninger fordi det er bra, ikke fordi du må. Det tenker jeg aldri er feil.
Tror på noe
Wolasmal kaller seg ikke troende i klassisk forstand. Men ateist er hun ikke.
– At jeg tror på noe, er det ingen tvil om. Jeg tror at det er noe som er større enn oss selv.
Hun beskriver seg selv som et menneske som lever i nuet, opptatt av de gode gjerningenes verdi her og nå – ikke som investering i etterlivet.
Moren hennes, som ber regelmessig og har et avklart forhold til Gud og dommedag, er på mange måter rake motsetningen.
– Hennes regissør og store dommer er Gud. Jeg har mange regissører i livet mitt. Hvem som er den øverste, er jeg ikke sikker på.
Støtt TVL!
TVL er mulig fordi seere bidrar med gaver og frivillige abonnement. Vi er fortsatt ikke i balanse, og oppfordrer deg til å bli med på dugnaden.
Kirsebærplukker
Som litteraturviter og nyanse-tyrann har hun lite til overs for dem som anklager henne for å plukke det beste fra ulike religioner.
– Hvis du står foran et kirsebærtre, plukker du kirsebærene. Det er kirsebærene som gjør det treet til et kirsebærtre.
– Hvis Jesus hadde sittet her – hva ville du spurt ham om? spør Joakim Magnus i programmet.
– Kjære Jesus, hva syns du om at du har blitt et symbol i denne nye kulturkrigen? Er du for nestekjærlighet, eller en mer militant kristendom? Hvem er du? svarer Wolasmal
– Jeg tror Jesus ville satt pris på spørsmålet, konkluderer hun.