Sofie Marhaug: Jeg tror det finnes noe mer
Rødt-politikeren forteller om et trosliv preget av tvil og åndelige erfaringer hun ikke helt vet hva hun skal gjøre med.
Sofie Marhaug kaller seg ikke kristen, men heller ikke ateist. Hun befinner seg et sted imellom, og er åpen om det i programmet Kirke uten vegger denne uken.
Hun ble invitert fordi hun har skrevet boken Sosialistenes guide til Bibelen, sammen med samboeren Mímir Kristjánsson.
– Jeg har vandret fram og tilbake, sier Marhuag til programleder Linda Andernach Johannesen.
– Problemer med «Guds sønn»
At Jesus er Guds sønn står sentralt i Kristendommen. Det lærepunktet klarer ikke Marhaug å omfavne fullt ut.
– Det er egentlig en frigjørende og kul tanke, så det er ikke at jeg syns det er teit eller dumt. Men jeg sliter likevel med å tro på det.
Samtidig tror hun på at virkeligheten rommer mer enn det mennesker kan begripe.
– Ideen om at det fins noe, et mellomrom, det tror jeg. Men jeg vet ikke om det er Gud, sånn som han er i Bibelen eller den kristne tradisjonen.
Det er av respekt for denne læresetningen hun nøler med å kalle seg kristen – ikke fordi hun avviser troen.
– Det er et viktig og riktig skille å gjøre – mellom en deistisk eller teistisk Gud og den personlige Gud man møter i Bibelen. Jeg kaller meg kristen fordi jeg opplever personlige møter, sier han.
Åndelige erfaringer
Når Marhaug blir spurt om hun har hatt en åndelig opplevelse, forteller hun om en venninne hun ikke hadde hatt kontakt med på to år.
– Jeg tenkte på henne – og samme kveld fikk jeg en melding fra henne. Jeg vet at dette er veldig wishy-washy, men da kan jeg få litt følelse av at det er noe mer, sier hun.
Lysvik kjenner seg igjen i den typen erfaringer, og setter disse ordene på det:
– Det er i de tilfellene hvor jeg sier til meg selv: Jeg velger å tro. Jeg skjønner at det kan være tilfeldigheter. Og så vet jeg at jeg velger å tro, fordi jeg håper at det er sant.
Privat tro – på godt og vondt
Marhaug peker på noe hun mener er et kulturelt fenomen: Tro er blitt mer privat enn seksualitet.
– Tro er vanskelig å snakke om. Litt ubehagelig, for det er så nært og personlig. Vi har blitt veldig sekulære, på godt og vondt. Det positive er at man velger selv. Men på vondt gjemmer man det kanskje bort.
Lysvik ser samme utvikling, men mener unge generasjoner nærmer seg tro med ny nysgjerrighet nettopp fordi den ikke lenger er en maktstruktur.
– Nå er det blitt litt ufarlig igjen. Mange kjenner ikke lenger til det. De er nysgjerrige, fordi de vet ingenting om det.
Bibelens betydning
Marhaug er tydelig på at lesingen av Bibelen til boken Sosialistenes guide til Bibelen ikke har gjort henne mer troende i klassisk forstand. De gangene hun opplever noe som likner nærhet til det åndelige, skjer det gjerne i livskriser – ikke ved lesepulten.
– Men det har brakt meg nærmere idealer som er vanskelige, og som man kan ha godt av å lese om. Du glemmer gudskjærligheten, som er mye større og mer fullkommen enn den vi klarer å gi hverandre. Jeg tror vi trenger å lese om og strekke oss etter den.
Støtt TVL!
TVL er mulig fordi seere bidrar med gaver og frivillige abonnement. Vi er fortsatt ikke i balanse, og oppfordrer deg til å bli med på dugnaden.
Konklusjonen
Boken avsluttes med en takkeliste der siste linje lyder: Takk til Jesus. Selv om vi ikke alltid tror på deg, er det godt å vite at du tror på oss.
Marhaug forklarer formuleringen som en takk til Kristen-Norge, som har tatt dem imot med åpne armer. Men hun legger til at hun også tror at Jesus har tro på dem.
– Hvis man skal ta Bibelen på alvor, er det absolutt sånn det framstår.